Pakkeliste sommer

Personlig
Sovepose
Liggeunderlag
Bestikk
Fat
Kopp

Klær

Vind/vanntett jakke
Vind/vanntett bukse
Isolasjonsjakke (ullgenser, dun, flere, primaloft)
Lue
Hansker
Ullundertøy (obs)
Tynn fleece
Shorts
Sokker
Ullboxer
Croks

Påkledning

Dag for dag

I og med at turen starter kl 08:30 på morgenen dag 1 vil det være naturlig at deltagere som kommer langveisfra, ankommer dagen før. For de det gjelder kan vi være behjelpelig med å finne overnattingsalternativer i Alta.

Kl 15:00 dagen før avgang avholdes et planleggingsmøte på GLØD Headquarters der vi blant annet ser på kart og rute, gjennomgår turplan, værmelding og lignende. Kontroll av utstyr og eventuell supplering. Skal du leie utstyr vil dette bli utlevert her.

Dag 1 (første vandredag)

Utstyr pakkes i bilen og vi transporteres drøyt 200 kilometer via Kautokeino, til Bidjovagge. I Kautokeino besøker vi Juhls silver Gallery, et fantastisk sted som rommer både sølmie og museum. Etter besøket ved Juhls nyter vi utsikten og lunsj fra Kautokeino hotell som ligger vakkert til på høydemn over Kautokeino. Etter lunsj kjører vi de fire milene til Bidjovagge, der vandreturer starter. Vi tar retning vestover, på nordsiden av Reisavann. Hvis været er pent stopper vi underveis og fyrer bål både for å få bålkaffe, men også for å skremme bort eventuelle (forkomne) mygg. Bålplassen blir naturlig nok i nærheten av en fjellbekk, og gjerne også ei multemyr.  Vi fortsetter mot vest. Terrenget går delvis i fjellbjørkeskogen, delvis i snaua, og vi krysser enkelte myrdrag. Etappen er på omlag 8 kilometer før vi er fremme ved hytta, tidlig på ettermiddagen.

Vi nyter deilig middag og ei god seng!

Dag 2

Etter frokost seler vi på og ruta dreier mot nordvest. Bikkjene bærer kløv med fellesutstyr som telt, brennere, kokekar og bensin. Muligens også noe av maten vi skal spise når vi kommer frem til neste leirplass, Nedrefosshytta langt nede i Reisadalen. Stien vi følger er lite brukt og stort sett merket. Vi er nå nå midt inne i kjernen av Reisa Nasjonalpark, i villmarka, svært langt fra folk og det er milevis til nærmeste menneskeskapte installasjon.

Reisadalen endrer karakter fra å starte oppe på Finnmarksvidda og med lite vegetasjon, til å bevege seg ned gjennom fjellbjørkeskogen, og videre ned i furuskogen lengre ned i den frodige dalen.

I løpet av dagen passerer vi en rekke fossefall, og Imofossen er den mest kjente.

Om lag 25 km, 8 timer

Dag 3

Etter ei deilig natt på hytta fortsetter vi ferden nedover Reisadalen. Turen som startet på østsiden av elva oppe ved Reisavann, krysset elva ved Nedrefosshytta, og fortsetter nå på vestsiden.

Turen nedover dalen mota Saraelv følger god sti og etterhvert passerer vi Mollisfossen, det 269 meters imponerende fossefallet fra ei av sideelvene ser vi på østsiden av elva i det den gjør sin entre inn i Reisaelva.

Vel ned i Saraelv etter 24 kilometer og seks timer vandring, blir vi møtt av vår transport.

Vi tar sikte på å være i Alta og GLØD headquarters ca kl 19:00 hvor deltagerne kan dusje og ta badstue.

For de som ikke har det så travelt med å reise hjem kan vi legge opp til felles middag i Alta (ikke inkludert), for å runde av turen på et skikkelig vis. Vi bistår med å ordne overnatting i Alta for de det gjelder.

Folk i tusenvis av år
I flere tusen år har mennesker beveget seg gjennom landskapet i øvre Reisadalen, både til fots og på elva. Ferdsel og bruk av landskapet har etterlatt seg synlige og usynlige spor i landskapet i form av stedsnavn, kulturminner og historier. Disse sporene forteller om menneskers tilpasning til landskapet og omgivelsene, om kulturelt mangfold og om tidligere tiders vandringer.

Dette landskapet har vært en viktig ressurs for den fastboende kvenske, samiske og norske befolkningen, i tillegg til reindriftssamene. Samtidig har den øvre delen av Reisadalen vært et populært utfartsområde for turister og laksefiskere fra nært og fjernt i over 100 år. Det er disse ulike gruppene som danner kjernen i fortellingene langs den historiske vandreruta.

De første

De eldste sporene langs ruta kan dateres tilbake til yngre steinalder/tidlig metalltid (4500 f.Kr – Kr. f) i form av blant annet fangstanlegg og bergkunst. Å oppleve menneskers tilstedeværelse flere tusen år tilbake i tid er en sterk opplevelse langs vandringsruta. Her kan man oppleve kulturminnene i deres opprinnelige kontekst, og man kan se utover et landskap svært likt det menneskene den gang skuet utover.

Reindrift

Den samiske reindriftskulturen er en av de som tydeligst har preget disse områdene – og fortsetter å gjøre det den dag i dag. I fjellområdene på begge sider av Reisadalen trekker det årlig flere tusen dyr på sin ferd mellom sommerbeiter ved kysten i Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord og Lyngen og vinterbeiter ved Kautokeino. Området vandringsruta går gjennom er vår- og høstbeiteland for store reinflokker og vanlige reindriftssamiske kulturminner langs ruta er teltboplassene og árran (ildsteder).

Bosetning

Reisadalen ble i hovedsak ryddet for bosetning på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Disse menneskene kom blant annet fra kyststrøkene i Troms og Finnmark; i tillegg var det en relativt stor innvandring til Reisadalen fra Rørostrakteneog Gudbrandsdalen i samme periode. På 1700-tallet begynte også en større kvensk innflytting fra Nord-Finland og Tornedalen til Reisadalen, som ble et kjerneområde for kvensk bosetting. Kvensk var dagligspråket på mange av gårdene i dalen, noe som også reflekteres i de mange kvenske stedsnavnene i landskapet.

Jordbruk

Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som den Historiske vandreruta går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med utmarksslåtter, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna.

Reiseliv

Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, menskildringene lar seg også imponere av den mektige Mollisfossen og naturen for øvrig. Stakebåter og elvebåter ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen.

Nedrefosshytta

Én av hyttene langs den historiske vandreruta med en spennende historie, er Nedrefosshytta. På dette stedet har det vært en hytte minst siden 1890-tallet, da en engelskmann hadde tilhold ved hytta. En dag mens han var ute og fisket, skal det ha brutt ut brann i hytta, noe som medførte at både hytta og omkringliggende skog ble nedbrent. Engelskmannen skal ha forlatt Reisadalen uten å si et ord om dette til noen. I 1925 skulle en ny engelskmann komme til Nedrefoss. Hertugen av Westminster, den gang den rikeste mannen i Storbritannia, leide Reisaelva i en uke for 25 000 kroner, en betydelig sum i disse dager. I forkant av besøket fikk han bygget en hytte bestående av fire soverom, spisestue og kjøkken til seg og sitt følge.

Dette var tidlig på sommeren og vannstanden i elva var svært høy, noe som medførte at hertugen ikke hadde fiskelykke. Oppholdet i Nedrefoss varte dermed kun i to dager, før hertugen og følget dro videre. Hans berømte, siste ord i det han gikk om bord sin skute i Sørkjosen skal ha vært «No fish, plenty mosqitoes». Hytta forærte han til Trondhjem Turistforening, som siden solgte hytta videre til en kjøpmann i Nordreisa.

Hytta som hertugen fikk bygget ble, på lik linje med flere andre hytter og bebyggelse i Reisadalen, brent ned i forbindelse med tyskernes tilbaketrekking mot slutten av 2. verdenskrig. Etter krigen ble det bygget opp en ny hytte som er en kopi av Hertughytta på Nedrefoss og denne driftes i dag av Troms turlag.

(Teksten er hentet fra https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Historisk_vandrerute_Reisadalen)

Dette er et grovkart for å illustrere hvordan ruta blir. Kartet kan ikke navigeres etter.